Fagforeiningsdager

Rolf Skår og Jon Kristian Viken deltok som fagforeininga sine representantar i ein fagleg delegasjon som Palestinakomiteen arrangerte til Vestbreidden 17.-26. april. Under oppholdet budde dei i Ramallah, byen der palestinske styresmakter har sete, og der den mangeårige palestinske leiaren Yasser Arafat sat i husarrest i tre år under den andre intifadaen. Med Ramallah som utgangspunkt drog dei til byane Hebron, Jerusalem, Nablus og Jeriko, dei besøkte landsbyar, flyktningeleirar, fagorganisasjonar m.m. Her kjem ein artikkel frå ein fagforeiningstur ført i pennen av Rolf Skår.

Fagforeningsdager

(Av Rolf Åsmund Skår)

General union of palestine workers (GUPW)

Vi møttes klokka 0930 ”arabisk tid” utenfor hotellet, med arabisk tid har vi som inntrykk at det menes at oppmøte tiden kan være når som helst på dagen. Vi ble hentet av taxier som kjørte oss til stedet vi skulle møte Ryhad, tolken vår. Selvfølgelig er vi overbevist om at vi skal møte palestinsk LO denne dagen. Da vi er fremme kommer Ryhad etter hvert ut for å hente oss, vi ble godt tatt imot av en gruppe som vi ville kalt forbundssekretærer og forbundsleder her i Norge, det var da vi møtte på Haidar I. Qabaha som i dag er leder i denne fagforeningen. Etter som møtet gikk mot slutten konkluderte gruppen at dette ikke kunne være palestinsk LO.

Rolf og Jon Kristian avbildet sammen med Ryhad og Haidar I. Qabaha(General union of palestine workers). FOTO RÅS

GUPW ble først startet i 1925 som første fagforening i Haifa, foreningen ble deportert til vestbredden i 1948 og i 1953 måtte organiseringen av fagforeningene og arbeiderne starte på nytt etter ”Nakba” som fant sted i 1948(Nakba = Katastrofen, brukes ved skildring av opprettelsen av staten Israel og konsekvensen det fikk for det palestinske folket som ble fordrevet fra sitt landområde). Organisasjonen har 12 distrikt, derunder 7 lokale foreninger, omtrent 30 % betaler ingen kontingent og omtrent 42 % av alle fengslede er medlem. Disse blir satt i fengsel uten å bli prøvd sin uskyld i en domstol, ”varetekten” blir fornyet hver 6. måned. Før den andre Intifadaen var det 150000 organiserte medlemmer, nå er det medlems tallet veldig usikkert. Kontingenten er satt til på 4 dollar per år. Det er også verdt å nevne at denne foreningen er godt økonomisk støttet av den palestinske regjeringen, dette var lett å se på lokalet.

I 1965, ble organisasjonens første kongress holdt, representanter fra Egypt deltok også på denne kongressen. En felles konferanse er vanskelig å stelle i stand på grunn av okkupasjonen. Blant annet ble den første lederen i GUPW ble drept.

GUPW har hatt god kontakt med norsk LO men det er nå mindre kontakt, vet ikke hvorfor men ber oss overbringe beste hilsener. Vi ble vist gamle bilder av Yngve Hågensen på besøk, noe vi synes var moro. Foreningen har hatt 100-150 møter med israelske politikere for å forsøke å forbedre forholdene til palestinske arbeidere men uten nevneverdige resultater.


Vi la krans på Yasser Arafats midlertidige hvilested. FOTO RÅS

Etter møtet med drar vi til Yasser Arafats gravplass, alt er arrangert av vår tolk Ryhad og det satte vi stor pris på. Området er bevoktet av palestinske militæret og gravstedet er ikke langt ifra stedet Arafat ble holdt i husarrest under den andre Intifadaen. 2-to soldater står æresvakt ved selve gravsteinen og gruppen er så heldig å få komme inn i selve bygget der Yasser Arafat ligger gravlagt og for anledningen legger vi en krans som det står ”Norway Group” på. Vi er også så heldige at vi får stå ved siden av æresvaktene og bli tatt bilder av. Vi blir forklart litt om symbolikken rundt gravstedet, grunnen til at det er et basseng rundt gravstedet er at dette skal symbolisere at gravstedet er midlertidig. Yasser Arafats ønske var nemlig å gravlegges nær Al-Aqsa moskeen som ligger i gamle byen i Jerusalem.

Etter å ha vist Arafat respekt så drar vi tilbake til GUPW, og får lunsj hos dem. Før vi drar blir det tatt samlings bilde og GUPW ansatte er minst like ivrige som oss.

Palestine General Federation of Trade Union (PGFTU)

Som med Fagforenings dagen hos GUPW samler vi oss utenfor hotellet klokken 0930 arabisk tid, men denne gangen går vi til møtestedet da det ikke var så lang vei å gå.


Husain Al- Foqahaa og Ryhad. Husain legger ikke skjul på utfordringene palestinske arbeidere står ovenfor. FOTO RÅS

PGFTU er det som tilsvarer Landsorganisasjonen i Norge, og har 11 grener på Vestbredden, 7 i Gaza med totalt 13 Forbundsområder. Deriblant organisasjon for elektrikere som har 1050 medlemmer og 7 lokale enheter. Hos PGFTU møter vi Husain Al- Foqahaa som da har tittelen ”LO” leder. PGFTU er ITUC- medlem og har gode internasjonale forbindelser, også til Norsk LO som har donert 2 bygninger i 1-en Nablus og 1-en i Gaza, men sist nevnte ble ødelagt under Gaza krigen. Nå leier de kontor i Gaza ved hjelp av LO-Norge. Organisasjonen har Kongress med valg hvert 4-fjerde år. Den Palestinske arbeidstyrken består av omtrent 1 million arbeidere, 60 % av disse er i offentlige stillinger. Organisasjonen var før Oslo avtalen vanskelig å drive, men det ble siden lettere. Før Intifadaen var det 450000 medlemmer, nå er det omtrent 120000 igjen. Kontingenten er bare på 6 dollar per år.

Før den andre Intifadaen var det mange som arbeidde i Israel (omtrent 170000), disse ble senere utestengt og dermed arbeidsløse. Nå er det omtrent 20000 med løyve til å arbeide i Israel, i tillegg til dette er det omtrent 20000-25000 som arbeider uten løyve. De som ikke har løyve og senere har kommet seg over den grønne linjen har fått de dårligste jobbene. Disse gambler også med livet da mange har blitt og blir skutt og drept når de drar ut på denne risikable reisen over den grønne linjen. Mange blir arrestert og får bøter så store som $2000 dollar. Hundrede av andre palestinske arbeidere sitter nå i fengsel, noen er dømt til mer en 6 måneder. Husain konstaterer at det er nå er omtrent 40 % arbeidsløse på vestbredden, og FNs Utviklings Program konstaterer at den har økt fra 36 % til 43 % siden Gaza krigens start(10/2-2009). Den virkeligheten palestinske arbeidere står ovenfor er lave lønninger, usikre forhold, blant annet er omtrent 50 % av palestinerne i Gaza og Vestbredden under fattigdoms grensen(25/1-2009).

PGFTU har ikke noe godt forhold til Hamas, som prøver å bygge muslimske fagforeninger i Gaza og på Vestbredden.


Jon Kristian utenfor PGFTU sine lokaler i Ramallah FOTO RÅS


Rolf Å. Skår utenfor PGFTU sine lokaler i Ramallah. FOTO JKV

Felles Utfordringer

· Konfiskering av land gjør at bøndene må bli arbeidere og må deretter kjøpe av sine egne varer/produkt.

· Det palestinske arbeidsmarkedet er svakt og man må ha tillatelse for å kunne jobbe i Israel, dessverre blir få slike tillatelser gitt og omtrent 50 % de som har hatt tillatelse er arbeidsledig på grunn av dette. Mange arbeider i Israel på tross av at de ikke har arbeidstillatelse, derfor sitter mange av arbeiderne i fengsel.

· Sjekkpunkt gjør at arbeidsdagene kan bli opptil 12-16 timer lange, derav ofte 2 til 6 timer i sjekkpunkt hver dag.

· Palestinske biler/taxier må vente i mange timer mens israelske passerer uhindret.

· Mange palestinere får aldri tilgang til Jerusalem, må ha tillatelse som gis under strenge kriterier.

· Israelske myndigheter stenger av butikkene mens eier og ansatte står og ser på.

· Israel har byttet regjering i Knesset og omdefinerer sine mål

o Netanyao/Liberman vil ha en ren jødisk stat og ber Hamoud Abbas akseptere dette – lover dårlig for fredsutviklingen.

· Israelsk Labour ser ut til å være en organisasjon styrt av de israelske myndighetene.

· Mange Palestinske arbeidere blir drept på vei til og fra arbeid.

· Fordeling av Vann, Bønder må lage egne brønner og vannet kommer som regel bare i regntiden. Israel beslaglegger det de kan av land og vann.

· Apartheid muren

· 100000 dollar bare for å kunne søke om å få bygge hus i Jerusalem.

· Kolonister angriper arbeiderne, ber arbeiderne om å gi lønnen sin til kolonistene,
Gjør man ikke som man blir fortalt så beskylder kolonistene arbeiderne for at vedkommende er en trussel for kolonistene, politiet kommer og fjerner arbeiderne etter hvert begynner kolonistene å beskylde arbeiderne for å stjele.

· Jernbane/Bybane bygd bare for Israelere. Bybanen kobler sammen kolonier og deler byen i Nord-Sør. Veolia.

· Israelerne er lette å skrive avtale med men det er vanskelig å få de til å forplikte seg eller følge avtalene.

· Må importere via Israel er ikke lov å importere direkte.

· Får ikke noe støtte frå Histadrut i kampen mot diskriminering, Apartheid muren ,okkupasjon og lignende.

· PGFTU har avtale med Histadrut, det israelsk LO tar nå bare halvparten av kontingenten for palestinske arbeidere som arbeider i Israel. Skulle gjerne hatt de siste 50 %. GUPW har ingen tilsvarende avtale.

Konkret tilfelle: Arbeider som arbeider i 3 mnd i en koloni, fikk ikke lønn, ble anklaget for våpentyveri, politi ødela huset.

Felles for begge organisasjonene er at begge ønsker fred og tror på fred. Fred er et strategisk valg, alternativet til fred gir utrygghet og åpner dørene for at krefter som for eksempel Al-Qaida skal få fotfeste i det palestinske samfunnet.

GUPW mener at osloavtalen var en bra avtale. Bare synd at Israel har ødelagt den.

PGFTU og GUPW har som mål at samhold er viktig for det palestinske folket, arbeidere osv.

PGFTU har forsøkt å inngå samarbeid/sammenslåing med GUPW, men uten å lykkes i det.

Begge organisasjonene har god påvirkning i dagens regjering både økonomisk og sosialt. Medlemmene får helseforsikring, men PGFTU sin dekker også hele familien. Det er fellesforståelse om at det er viktig å utvikle palestinsk industri, landbruk og å gi utdanning til folket.

Arbeid i Israel er essensielt for den palestinske økonomien inntil den når en verdig vekst, okkupasjonen avsluttes og Palestinerne får sin selvstendige stat.

Noen av spørsmålene som ble stilt fra den norske gruppen:

Har dere samarbeid med israelske fagorganisasjoner?

Ingen samarbeid med israelske fagorganisasjoner, disse støtter israelske interesser, de kom heller ikke på banen under Gaza-krigen og har ikke noen rolle i fredsprosessen.

Hvordan foregår import av nødvendig materiell /varer til arbeiderne?

Import av materiell, utstyr, verktøy må man søke israelske myndigheter om, men man kan også få importert via Jordan.

Hvordan påvirker utsettingen av palestinsk arbeidskraft den israelske økonomien?

Først var det et stort problem, nå er palestinskarbeidskraft erstattet med asiatisk, hollandsk, estisk, osv.

Vi registrer at bare Tyrkia har hudflettet Israel for sin politikk som går på bekostning av det Palestinske folk. Er det samarbeid med arabiske fagforeninger i andre land som kan legge press på sin regjering for å få nødvendig støtte fra andre arabiske land til det Palestinske folk?

Araberne hjelper ikke Palestinerne, Under Gaza stengte både Jordan og Egypt Grensene. Palestinerne skjemmes over araberne fordi de husker dem bare når det er avis overskrifter.

Det er altså ingen samarbeid mellom fagorganisasjonene på Vestbredden og i andre Arabiske land.