Politisk tur

Rolf Skår og Jon Kristian Viken deltok som fagforeininga sine representantar i ein fagleg delegasjon som Palestinakomiteen arrangerte til Vestbreidden 17.-26. april. Under oppholdet budde dei i Ramallah, byen der palestinske styresmakter har sete, og der den mangeårige palestinske leiaren Yasser Arafat sat i husarrest i tre år under den andre intifadaen. Med Ramallah som utgangspunkt drog dei til byane Hebron, Jerusalem, Nablus og Jeriko, dei besøkte landsbyar, flyktningeleirar, fagorganisasjonar m.m. Her kjem ein artikkel frå ein politisk tur ført i pennen av Rolf Skår. Det kjem fleire historier, både her på veven og i Montørforum i juni.

Av Rolf Åsmund Skår)

Pisgat Ze’ev

Når vi begynner vår politiske tur passerer en bybane stasjon i Jerusalem på vår høyre side, der står alle togene som skal brukes på bybanen klare til bruk. Veolia er sterkt inne i byggingen og driften av bybanen som skal gå mellom Øst og Vest Jerusalem og dermed deler byen i 2-to..


Togene står klare. Veolia skal drifte bybanen i Jerusalem. FOTO RÅS

På veien til koloniene forteller guiden at boligområder blir isolert og har bare en inn/utgang, man trenger Jerusalem ID(identifikasjons kort) for å kunne gå ut av boligområdet, problemet er bare at omtrent 80 % av innbyggerne har Vestbredden ID. Dermed blir de presset til å flytte dersom de ønsker frihet. En lov sier at ingen med Jerusalem ID har lov å ta med seg en person med Vestbredden ID inn til Jerusalem(for eksempel i bil). Dersom man blir arrestert for dette mister man ID kort og satt i fengsel uten å få prøvd sin uskyld i en domstol.

Israelske myndigheter har bevisst ikke bygget noen skoler til palestinere i Jerusalem de siste 15 årene.

Israelsk politikk gjør at Palestinere må ha gått på skole i Jerusalem for å få Jerusalem ID Kort og 70 % av hele den palestinske befolkningen under 15 år! Det er nesten umulig for Palestinere å få byggetillatelser til å bygge hus, samtidig må man ha 100.000 dollar før man kan søke om byggetillatelse. Det blir vanskeligere og vanskeligere for palestinere å starte som grundere, man må nemlig ha ID kort fra Jerusalem. For at en palestiner i fra Vestbredden skal få tillatelse til å reise til Jerusalem må ganske umulige kriterier være tilstede. Man må være 45 år, gift, ha barn og ikke hatt politisk aktivitet i sitt 45 år lange liv.

Palestinere mottar 1:5 av tjenestene som israelere får, men må betale samme skatt. Israelske kolonister kan ha tilgang på opptil 5 svømmebassenger mens Palestinere har 1-ett eller ingen. Israelere får samtidig også enorme økonomiske fordeler ved å bosette seg i en av de israelske koloniene.


Pisgat Ze’ev, ganske fint boliglag. Stort sett økonomiske bosettere i kolonien. FOTO RÅS

Vi ankommer først til Pisgat Ze’ev, dette er en koloni som ble først påbegynt i 1982. Bygget på stjålet land øst for den grønne linjen, de første kolonistene flyttet inn tre år etterpå. Kolonien har nå nesten 50,000 kolonister og er plassert øst for det arabiske nabolaget som heter Shuafat og sør for Neve Yaakov. Kolonien ble laget for å skape en kontinuerlig jødisk lenke til kolonien Neve Yaakov som har vært isolert fra andre jødiske områder og Pisgat Ze’ev er gitt navn etter Revisionist Zionist lederen Ze’ev Jabotinsky.

Pisgat Ze’ev består av fem deler: Sentrum (1982), Vest (1988), Øst og Nord (1990), og Sør (1998). Byggingen av kolonien har økt antallet jøder som lever i Øst Jerusalem i forhold til Palestinere. I 1990, var det 150.000 Palestinere og 120,000 Jøder i Øst Jerusalem, i 1993 var det 155,000 Palestinere og 160,000 Jøder. Siden våren 2004, har Apartheid muren blitt bygd for å skjerme Pisgat Ze’ev og andre boligområder i Jerusalem fra Vestbredden. Alle gatenavn i kolonien er gitt etter Israelske hær tropper som tok del i 1948 og 1967 krigene.

Vi får beskjed at vi ikke kan være her lenge. Vi stopper og går ut av bussen der guiden forteller oss mens han peker mot Shuafat flyktningleir. ”Barna der borte er ikke normale, de lever under elendige forhold. De er aggressive og vanskelige å ha med å gjøre.” Husene i leiren er kun laget av vanlig betong, dette gjør at det er svært kaldt om vinteren og varmt om sommeren. Leiren er totalt forseglet av Apartheid muren og man må ha Jerusalem ID for å kunne bevege seg ut av den.


Shuafat Flyktning leir, bare en utgang. Som vi ser er fleste hus av vanlig betong derfor er det veldig kaldt om vinter og varmt om sommer. FOTO RÅS

Når vi går inn i bussen igjen kommer det en jødisk kolonist og vil prate med oss, han sier. ”Jeg er fullstendig klar over hvorfor dere er her, men jeg vil bare si noen ord. Før muren kom så ble vi ofte bestjålet for verdisaker men nå muren ble satt opp tok det endelig slutt” Bussen kjører videre igjennom Pesgat Ze’ev og Neve Yaakov

15 år med Oslo avtalen har ført til et økt antall kolonister på vestbredden, før Oslo var det 150,000 kolonister og etter er det kommet opp i 450,000. Det er slik at mange blir kolonister av økonomiske hensyn, Israel legger politisk alt til rette for at familier skal flytte inn i kolonier. Kolonister får enorme økonomiske fordeler ved å bosette seg i en koloni, økonomiske kolonister finner man mange av i Øst Jerusalem, mens ekstremist kolonister finner man mye av inne på vestbredden og i byer som for eksempel i Hebron, der kolonistene bygger hus i etasjen(e) over Palestinerne sine hus.

Guiden sier, ”Hva ønsker verden at Palestinere skal gjøre? Fred gir oss etnisk rensing og kamp mot okkupasjonen gir oss terrorist stempelet. Jeg mener det! Hva ønsker verden av oss?”.

78% av palestinernes vannressurser på vestbredden er under full militær kontroll av israelske myndigheter. På generelt basis bruker Israelere 4 ganger mer vann en Palestinerne, men kolonistene bruker hele 12 ganger mer vann en Palestinerne.

Unnskyldningen som blir brukt for Apartheid muren er ”sikkerhet”, murens totale lengde vil bli over 723km, noe som tilsvarer dobbel lengde av den grønne linjen som ble tegnet i 1949. Når muren er ferdig, vil omtrent 14 % av muren være bygd på den grønne linjen eller i Israel mens 86% vil stå inne på Vestbredden(16% vil være bygd på den grønne linjen fra 1967). Murens kostnader blir på omtrent $3,7 millioner per kilometer, og omtrent $4 milliarder når den står ferdig. Byggingen av muren ved den grønne linjen ville ha spart Israel 5,7 Milliarder NIS(Shekel) noe som tilsvarer omtrent $1,7 milliarder (utregnet med 3,4 vekslings rate).

Eksempel på hvordan israelske myndigheter stenger veier inn til landsbyer. FOTO RÅS

Flyktningen Khemal

Vi stoppet ved en landsby som heter Yaba, før vi kjører videre viser guiden oss hvordan israelske myndigheter stenger inngangene til enkelte landsbyer. Siste del av turen er et besøk hos en gammel kvinne som er i en ”spesiell” situasjon. Hun har vært flyktning to ganger. Første gang var hun en liten jente(1948), og 60 år senere har hun blitt det igjen. I 1972 startet de israelske myndighetene å trakassere nabolaget familien hennes bodde i. De fikk beskjed om at området tilhørte Israel og ingen andre. Derfor presset myndighetene på for at familien til Khemal skulle flytte ut. Dette varte frem til i 1999, da delte de israelske myndighetene huset hennes i 2. Familien hennes bodde i den ene delen, mens israelske kolonister flyttet inn i den andre delen av huset. Hun måtte dermed bo i samme hus som kolonistene fra 1999 og frem til høsten 2008 da hun ble kastet ut. ”Til slutt kastet de ut familien, og utkastelsen var en katastrofe. Israelske soldater kom inn i huset på natta og kastet dem ut.” sier Guiden før han fortsetter med ”Mannen hennes som var svært syk, fikk sjokk og hjerteinfarkt. Dette førte til at han døde seks dager senere på sykehus. Under og en stund etter utkastelsen ble hele nabolaget satt under en lukket militær sone.”.

Nå bor hun alene i et telt. Området hvor hun har satt opp teltet leide hun lovlig av grunneieren 150 meter fra det gamle huset sitt. Likevel har israelske soldater og kolonister revet ned teltet flere ganger. Hun må også betale skatt for huset som kolonistene bor i og en stor sum for lagring av møblene som hun har fått lagret et sted i byen.

”Vi har nå fått vite at 28 hus i nabolaget skal rives. Bare for at det skal bygges 200 leiligheter til de israelske kolonistene. Vi har absolutt ingen rettigheter”, sier Guiden.

Når det gjelder den gamle damen er noe av det siste hun forteller oss før vi går at hun håper på å få huset sitt tilbake. ”Det er tungt å miste huset sitt 2 ganger. Om det er en rettferdig verden og om Gud vil går alt bra”.